Nei, det finnes ikke noe generelt pålegg i lovverket som sier at alle arbeidstakere skal ha en årlig helsekontroll. Enkelte yrkesgrupper har sertifikater, godkjenninger eller risikoforhold som krever målrettet helsekontroll, mens noen andre grupper skal gis tilbud om slik undersøkelse.
I kapittel 14 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning står det at når risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver sørge for fullgod helseovervåkning. Helseovervåkning av arbeidstakere skal alltid gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid når arbeidstakerne utsettes for:
• farlige kjemikalier
• støv med asbestfiber
• biologiske faktorer
• støy eller mekanisk vibrasjoner
• ioniserende stråling
• kunstig optisk stråling
• elektromagnetisk felt
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk
• gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid

Det skal gis tilbud om helsekontroll ved følgende arbeidssituasjoner:
• Synsprøve ved arbeid ved dataskjerm en vesentlig del av arbeidstiden
• Arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten (minst 3 timer av døgnarbeidstid, minst ¾ av totalarbeidstid mellom kl. 21.00 og 06.00)
• Ungdom som settes til nattarbeid

Ja. Krav til gjennomføring av kartlegging og risikovurdering følger både av arbeidsmiljøloven §3-1 og internkontrollforskriften. Kravet har altså ingenting med bransje å gjøre.

Trivsel er ikke noe entydig, definert begrep i arbeidsmiljøregelverket. Arbeidsmiljøloven sier imidlertid at arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig både med hensyn på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Videre er det krav til det psykososiale arbeidsmiljøet med bl.a. beskyttelse mot trakassering, ivaretakelse av integritet og verdighet, tilrettelegging for arbeidstakeres kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere osv. Arbeidsgiver klarer allikevel ikke å skape et godt arbeidsmiljø helt på egen hånd, og er naturlig nok avhengig av at arbeidstakerne bidrar.

Alle sider ved arbeidsmiljøet skal kartlegges og vurderes med hensyn på farer og problemer. Det betyr både fysiske forhold, psykososiale forhold, organisatoriske forhold og evt. farer knyttet til kjemisk og biologisk helsefare. Eksempler på mulige risikofaktorer som vurderes er brannfare, støy, arbeidsstillinger, vibrasjoner, strålefare, luftkvalitet, bilkjøring, trakassering, mobbing, personkonflikter, arbeidsmengde, ran, trusler, vold, håndtering av kjemikalier, osv.