Bevegelige helgedager

Her får du svar på spørsmål rundt lønn til ansatte som jobber på bevegelige helligdager, eller såkalte røde dager, som 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kr. himmelfartsdag, 17. mai, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag.

Når det er tale om eventuell lønn for bevegelige helgedager, tenker vi på “røde” dager som faller på dager som normalt ellers ville vært arbeidsdager. De blir gjerne kalt bevegelige helgedager. Om de er bevegelige eller ikke, kan selvfølgelig diskuteres. De dagene det her er tale om er 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kr. himmelfartsdag, 17. mai, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag.

Spørsmålene omkring betaling for bevegelige helgedager retter seg mot de som er timelønnet. De som er fast månedslønnet vil få sin lønn hver måned uavhengig av hvor mange fridager og arbeidsdager det er i den enkelte måned. De får med andre ord den samme summen penger hver måned, fordi de har gjennomsnittslønn.

Vi pleier å plassere de bevegelige helgedagene i to grupper, med 1. og 17. mai i den ene, og de øvrige dagene i den andre. Årsaken til denne delingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun to dager, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.

1. og 17. mai

Når det gjelder lønn for disse to dagene, finnes en egen lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager 1947-04-26 nr. 1 . Det er også gitt forskrift 1947-04-26 nr 1 om lønn 1. og 17. mai . Lovens § 3 sier noe om betalingen/lønnen på disse dager, både for de som er på arbeid og for de som ikke er på arbeid.

For de som ikke er på arbeid

For de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal arbeidsgiver betale full lønn for disse dager så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager.

Forutsetninger er imidlertid at:

  • arbeidstakeren har vært tilsatt hos arbeidsgiver i sammenheng de siste 30 dager forut for nevnte høytidsdager eller

  • arbeidstaker er tilsatt før 1. eller 17. mai og arbeidet er av minst 30 dagers varighet.

En videre forutsetning for at arbeidsgiver skal betale lønn er at vedkommende arbeidstaker skulle vært på arbeid denne/disse dagen/dagene dersom det ikke hadde vært høytidsdag. For en person i full stilling er dette normalt ikke noe problem. Vi skal imidlertid se på et tilfelle ved deltidsstilling.

Eksempel 1

En arbeidstaker har avtale om halv stilling, slik at det skal arbeides mandag og tirsdag den ene uken, og onsdag, torsdag og fredag den andre uken. La oss si at 1. mai faller på en tirsdag i den uken det etter arbeidsplanen skal arbeides mandag og tirsdag. Her får arbeidstakeren betalt for 1. mai (hadde 1. mai ikke vært høytidsdag skulle arbeidstaker ha vært på arbeid denne dagen). La oss videre forutsette at 17. mai kommer på en torsdag i en uke hvor det også skal arbeides man og tirsdag. Her vil arbeidstaker ikke få betalt for 17. mai (hadde 17. mai vært vanlig arbeidsdag, ville vedkommende ikke vært på arbeid i vårt tilfelle).

Full lønn

Det er gitt nærmere forskrifter om lønn 1. og 17. mai . Forskriften romertall I forklarer nærmere hva som er full lønn.

  • For en timelønnet, den timelønn som gjelder for vanlige virkedager og på grunnlag av ordinær arbeidstid.

  • For hel eller delvis akkordlønn er det den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i ordinær arbeidstid de siste to ukene.

  • For skiftarbeidere er det ordinær skiftbetaling uten tillegg (gjelder ikke skiftarbeidere som etter skiftplanen har friskift denne/disse dagene, de får ingen betaling).

  • De som har fast lønn + provisjon får betaling på grunnlag av fast lønn.

Tap av retten til full lønn

Forskriften romertall VI sier at arbeidstaker taper retten til full lønn 1. og 17. mai etter lovens § 3 første punktum , om han uten samtykke av arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Men dersom arbeidstakeren godtgjør ved legeattest at fraværet skyldes sykdom eller dersom fraværet skyldes ferie, vil man likevel få rett til betaling. Dette betyr at arbeidstaker ikke får betaling for disse dagene dersom han er fraværende dagen før eller dagen etter og bruker egenmelding.

Forskriften romertall II nevner spesielt de arbeidstakere som er månedslønnet eller ukelønnet. Dersom de ikke får fradrag i vanlig lønn for helgedager, får disse ikke ekstrabetaling 1. og 17. mai så lenge de ikke er i arbeid på slike dager. Denne regelen er tatt med for å hindre at man får dobbeltbetaling på 1. og 17. mai.

Forskriften romertall IV sier at arbeidstaker som 1. og/eller 17. mai er fraværende på ferie, skal ha lønn for disse dagene som de øvrige arbeidstakerne. Arbeidstakeren kan kreve at ferien forlenges med en dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien. Forskriften romertall V sier at det regnes vanlig feriegodtgjøring for lønn 1. og 17. mai.

For de som er på arbeid

De arbeidstakere som skal være på arbeid 1. og/eller 17. mai, får selvfølgelig betaling for den tiden de er på arbeid. Lovens § 3 slår fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dager, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50% til vanlig lønn.

Eksempel 2

Arbeidstaker skal arbeide 1. mai. Bedriften har avtale om at ved søndagsarbeid skal de ha et tillegg på 100%. Vedkommendes timelønn er kr 100,-. Arbeidsdagens lengde er 7,5 timer. Denne arbeidstakeren vil da for 1. mai få betalt kr 100,- x 7,5 timer ordinær lønn samt 7,5 timer med 100% tillegg. Tilsammen vil det utgjøre kr 1.500,-.

De øvrige helgedagene

I tillegg til 1. og 17. mai finnes også en rekke lovbestemte helgedager (bevegelige helgedager). Disse er:

  • 1. nyttårsdag

  • Skjærtorsdag

  • Langfredag

  • 2. påskedag

  • Kristi himmelfartsdag

  • 2. pinsedag

  • 1. juledag

  • 2. juledag

I dag er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for de ovennevnte bevegelige helgedager når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfalt i tariffavtaler eller andre avtaler.

Her skal man være oppmerksom på at det kan bli en forskjell mellom timebetalte og de som har avtale om fast månedslønn. En arbeidstaker med fast månedslønn vil normalt ha avtale om en fast sum pr måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager og fridager det er i den enkelte måned. Dette betyr at disse arbeidstakerne ikke får fradrag i lønnen i måneder hvor det er bevegelige helgedager. De vil med andre ord få betalt for bevegelige helgedager.

Timebetalte derimot, får ofte betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for helgedagene.

Opprett en gratis brukerkonto på Leder.no

Opprett bruker