Erstatninger fra arbeidsgiver til ansatt

Erstatning utbetalt av arbeidsgiver anses som hovedregel som skattepliktig inntekt. Men visse erstatninger er skattefrie. Se oversikt i artikkelen.

Erstatning utbetalt av arbeidsgiver anses som hovedregel som skattepliktig inntekt. Det foreligger imidlertid skattefritak for visse erstatninger når disse ikke anses som vederlag for arbeid. 

Dette kan for eksempel være:


Erstatning

Grense for skattefrihet

Erstatning for ikke-økonomisk skade (tort og svie) i henhold til bestemmelsene i  arbeidsmiljøloven § 15-12 (usaklig oppsigelse) eller § 15-14 (urettmessig avskjed)


Skattefri inntil 1,5 G. G er grunnbeløpet i folketrygden og utgjør for tiden

Erstatning i henhold til skadeerstatningsloven

Skattefri i sin helhet


Erstatning for ikke-økonomisk skade for usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed innen 1,5 G er skattefri for mottaker. Eventuell erstatning som overstiger 1,5 G er skattepliktig.

Grunnbeløpet i folketrygden utgjør følgende beløp:


1.1 – 30.4 

Fra 1.5


Når det i en rettskraftig dom er fastsatt størrelsen på erstatningsbeløpet for den ikke-økonomiske skaden, vil et beløp innen 1,5 G være skattefritt.

Hvis det ikke følger av dommen hvor stor del av erstatningen som gjelder den ikke-økonomiske skaden, må det foretas en konkret vurdering av hvor mye denne utgjør av det totale erstatningsbeløpet. Det er ligningsmyndighetene som til syvende og sist vil vurdere skattefritak/skatteplikt i et slikt tilfelle på grunnlag av den innrapportering arbeidsgiver har foretatt. Det maksimale skattefrie beløpet vil utgjøre 1,5 G.

Ved avtale eller forlik mellom partene (arbeidsgiver og arbeidstaker), kan også en erstatning for ikke-økonomisk skade være skattefri innen 1,5 G. Hvis saken hadde havnet for retten uten å bli forlikt, og domstolen hadde tilkjent arbeidstakeren en erstatning for ikke-økonomisk skade, vil et tilsvarende erstatningsbeløp være skattefritt selv om det er basert på forlik eller avtale. Det har ingen avgjørende betydning hvilken betegnelse erstatningen er gitt i avtalen, og det er partene som må sannsynliggjøre overfor ligningsmyndighetene at det virkelig gjelder erstatning for ikke-økonomisk skade og at betingelsene for skattefritak foreligger. Ved vurderingen kan det legges vekt på om arbeidsgiver har begått en virkelig krenkelse av arbeidstaker og på forholdet mellom krenkelsen og erstatningens størrelse. Avtalens ordlyd vil bli tillagt stor vekt ved vurderingen. Det er ligningsmyndighetene som til syvende og sist vil vurdere skattefritak /skatteplikt i et slikt tilfelle på grunnlag av den innrapportering arbeidsgiver har foretatt.

Erstatning som arbeidsgiver utbetaler for ikke-økonomisk skade i henhold til skadeerstatningsloven er skattefri i sin helhet. Dette kan dreie seg om

  • menerstatning etter § 3-2 (varig og betydelig skade av medisinsk art)

  • oppreisning etter § 3-5 (skade voldt på arbeidstaker ved forsett eller grov uaktsomhet)

  • oppreisning etter § 3-6 (krenking av privatlivets fred)


Betingelsen for skattefritaket er at det dreier seg om ikke-økonomisk skade (tort og svie). En rettskraftig dom vil legges til grunn av skattemyndighetene ved vurderingen. Hvis erstatningen bygger på forlik eller avtale, er det en forutsetning for skattefritak at krenkelsen er av en slik karakter at en domstol ville idømt arbeidsgiver erstatningsansvar etter skadeerstatningsloven. Det er partene som må kunne dokumentere/sannsynliggjøre forholdet. Avtalens ordlyd vil bli tillagt stor vekt ved vurderingen, og det vil være ligningsmyndighetene som til syvende og sist vil vurdere om skattefritaket er til stede eller ikke.

Erfaring tilsier at det i arbeidsforhold meget sjelden vil være aktuelt med erstatning etter skadeerstatningsloven.

Opprett en gratis brukerkonto på Leder.no

Opprett bruker