Nordmenn som arbeider i utlandet

I denne artikkelen får du vite alt du trenger hvis du har norske ansatte som arbeider i utlandet.

Skatteplikt til Norge

Personer som regnes som bosatt i Norge er skattepliktige til Norge, jf. skatteloven § 2-1 første ledd. Bosettelse i landet medfører full skatteplikt. Med full skatteplikt menes at vedkommende er skattepliktig etter globalinntektsprinsippet. Dette betyr at vedkommende er skattepliktig til Norge for hele sin inntekt og formue uansett hvor inntekten eller formuen skriver seg fra, jf. skatteloven § 2-1 niende ledd.


Personer som ikke er bosatt i Norge er likevel skattepliktig til Norge for vederlag til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap som er hjemmehørende i Norge. Dette følger av skatteloven § 2-3 første ledd bokstav e.

Dette medfører at:

  • styrehonorar

  • pensjon til direktør eller daglig leder

  • annet vederlag til styremedlemmer og direktører/daglige ledere

  • vederlag til medlemmer av bedriftsforsamling

  • vederlag til medlemmer av kontrollkomite eller lignende organ

er skattepliktig i Norge så lenge utbetalingen foretas fra slike selskaper eller organer som er hjemmehørende i Norge. Dette gjelder uansett om arbeidet er utført i Norge eller utlandet.

I de fleste tilfeller vil også skatteavtalene gi beskatningsretten til den stat der selskapet er beliggende.

Skatteavtaler

Skatteavtaler kan begrense Norges beskatningsrett. Skatteavtaler er ikke hjemmel for å beskatte lønnen. Det enkelte land må ha hjemmel i sin interne lovgivning for å kunne beskatte lønnen.

Lønnsinntekter skal som hovedregel beskattes i bostedslandet.

Lønnsinntekter kan også beskattes i arbeidslandet hvis inntekten er opptjent der. Hvis arbeidslandet i et slikt tilfelle beskatter inntekten er det bostedslandet som må iverksette tiltak for unngåelse av dobbeltbeskatning.

Hvis følgende fire vilkår er oppfylt, skal inntekten etter de fleste skatteavtaler beskattes i bostedslandet:

  • oppholdet i arbeidslandet overstiger ikke 183 dager i en 12-måneders periode

    • i den felles nordiske skatteavtalen (NSA) utgjør 12-måneders perioden en rullerende 12-måneders periode

  • lønnen er ikke betalt av eller på vegne av arbeidsgiver hjemmehørende i arbeidslandet

  • lønnen er ikke belastet et fast driftssted i arbeidslandet

  • det er ikke tale om utleie av arbeidskraft til arbeidslandet

Alle fire vilkår må være oppfylt for at bostedsstaten skal få beskatningsretten. Hvis alle fire vilkår er oppfylt, vil bostedsstaten ha eksklusiv beskatningsrett.

Ett-års-regelen

Personer som er skattemessig bosatt i Norge og som har et arbeidsopphold utenfor Norge av minst 12 måneders sammenhengende varighet, kan kreve at den samlede skatt (utlignet inntektsskatt) til Norge blir nedsatt med et beløp tilsvarende den delen av skatten som faller på lønnsinntekten ved arbeidet i utlandet, jf. skatteloven § 2-1 tiende ledd. Den samlede beregnede skatt til Norge nedsettes forholdsmessig, tilsvarende forholdet mellom lønnsinntekt opptjent i utlandet og lønnsinntekt opptjent i Norge.

Denne regelen kan arbeidstaker benytte selv om lønnen ikke beskattes i arbeidstaten.

Det gis ikke skattenedsettelse i lønn hvor Norge er tillagt eksklusiv beskatningsrett ihht. til skatteavtale f.eks. der Norge etter skatteavtalen beholder beskatningsretten ved opphold under 183 dager i inntektsår/skatteår eller kalenderår (f.eks. avtalene med Brasil, Frankrike, Italia, Luxemburg, Sveits, Sør Korea, USA).

Vilkåret for å påberope seg denne nedsatte skatten er at utenlandsoppholdet er sammenhengende. Arbeidsopphold i utlandet anses som sammenhengende når en person i gjennomsnitt ikke har vært i Norge mer enn 6 dager pr. måned (72 dager i løpet av en 12 måneders periode. Ved telling av dager i Norge regnes hver dato i Norge som en hel dag.

Oppholdet i Norge kan tas ut sammenhengende med lengre opphold enn 6 dager, men ikke på begynnelsen og slutten på oppholdet. Man kan f.eks. spare opp å ta lengre opphold i Norge (12 dager, 18 dager, 24 dager osv.).

Forskuddstrekk

Arbeidsgivere skal alltid foreta forskuddstrekk i lønn og godtgjørelse for arbeid/oppdrag utført i utlandet når slik lønn/godtgjørelse er skattepliktig til Norge etter norsk intern rett (jf. skattebetalingsloven § 5-6). Man ser altså i utgangspunktet bort fra om beskatningen av lønnen begrenses gjennom skatteavtaler eller om arbeidstaker kan kreve skattenedsettelse etter “ettårsregelen”.

Det betyr at arbeidsgiver må gjennomføre forskuddstrekk etter framlagt skattekort.

Når arbeidstaker på arbeidsoppdrag i utlandet har inntekt som kan beskattes i utlandet etter en skatteavtale kan arbeidstakere søke skattekontoret om nytt skattekort med lavere trekk i Norge. Tilsvarende gjelder når det er sannsynlig at arbeidstakeren vil oppfylle vilkårene for skattenedsettelse etter ettårsregelen.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid i utlandet (både i og utenfor tjenesteforhold) som han plikter å innrapportere på a-meldingen, jf. folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Avgiftsplikten er i utgangspunktet knyttet til innrapporteringsplikten på a-meldingen av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag.

Arbeidsgiver har ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift:

  • når lønnen er fritatt for lønnsinnrapporteringen på a-meldingen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-7, i lønnsutbetalinger til norske personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge når utbetalingene belastes fast driftssted i land Norge har skattavtale med

  • Unntak fra avgiftsplikt i lønn og godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utestasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når arbeidsoppholdet i utlandet varer i minst to år, jf. folketrygdloven § 23-2 niende ledd.


Arbeidsgiver skal heller ikke betale arbeidsgiveravgift:
  • Når det foreligger særskilt melding (A1 eller attest fra norsk trygdemyndighet) hvor det fremgår at personen er fritatt fra norsk trygd. Norsk arbeidsgiver har da en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som arbeidsgiver skal betale og om de praktiske rutiner for å bli registrert som arbeidsgiver for innbetaling av avgift.

Innrapportering på a-meldingen

Norske arbeidsgivere som har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse skal rapportere lønnsopplysningene, jf. skatteforvaltningsloven § 7-2. Dette gjelder uansett om godtgjørelsen er skattepliktig eller ikke til Norge og uansett om arbeidet er utført i utlandet.


Ved arbeid utført i utlandet skal arbeidsgiver oppgi opptjeningslandet i feltet for "Spesifikasjon" ved innrapporteringen på a-meldingen. Dette er viktig for arbeidstaker og for skattekontoret for å kunne dokumentere hvilket land inntekten er opptjent, i de tilfeller skatten i Norge skal settes ned med hjemmel i skatteavtale.


Lønn og andre godtgjørelser for arbeid som utbetales til personer (norske og utenlandske) som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er fritatt for innberetning når utbetalingen belastes arbeidsgivers faste driftssted i land Norge har skatteavtale med, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-7 første ledd bokstav c nr. 1 annet punktum.

Utgiftsdekning ved utestasjonering

Under forutsetning av at arbeidstaker som utestasjoners betraktes som pendler, kan arbeidsgiver skattefritt dekke pendlerens merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Tidsbegrensningen på 24 måneder som gjelder i forhold til arbeidstakers fradragsrett gjelder ikke for den skattefrie dekningen som arbeidstaker kan motta fra arbeidsgiver.

Kost

Arbeidsgiver kan trekk- og avgiftsfritt utbetale kostgodtgjørelse tilsvarende Skattedirektoratets forskuddssatser. Utbetaling av slike satser krever at arbeidstaker fortløpende leverer korrekt utfylte reiseregninger. Disse trekkefrie satsene er:

  •  ved overnatting på hotell

  • pr. døgn ved overnatting på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter.

  • Fra og med 2018 kan det ikke utbetales trekkfri diett dersom skattyteren kan tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen.

Fri kost i form av naturalytelse eller kost refundert etter regning, kan dekkes trekkfritt. Bilaget må vedlegges arbeidsgivers regnskap.

Ved fri kost og ved kost etter regning skal det beregnes trekkpliktig kostbesparelse i hjemmet. Kostbesparelse er et beregnet inntektstillegg som skal gjenspeile verdien av spart kost i hjemmet for pendlere som i forbindelse med arbeidet må bo utenfor sitt skattemessige bosted. Kostbesparelse beregnes bare for pendlere. Satsen for kostbesparelse er  pr. døgn. og skal bare beregnes ved trekkfri fri kost og ved trekkfri refusjon av utgifter til kost.

Losji

Arbeidsgiver kan trekk- og avgiftsfritt dekke losji enten gjennom fritt losji, fri bolig eller etter regning under forutsetning av at bilag vedlegges arbeidsgivers regnskap.

Besøksreiser til hjemmet

Besøksreiser kan dekkes trekk- og avgiftsfritt i form av kilometergodtgjørelse. Grenser for utbetaling av ulegitimert, trekkfri kilometergodtgjørelse:

  • kr 1,56 pr. km inntil 50 000 km

  • kr 0,76 pr. km mellom 50 000 km og 75 000 km

Begrenset til kr 97 000 pr år.

En forutsetning for utbetaling av trekkfri kilometergodtgjørelse er at arbeidstaker leverer kjøreoppgave som minst inneholder følgende opplysninger:

  • arbeidstakers navn, adresse og underskrift

  • beskrivelse av de reisene som er foretatt med start- og endepunkt

  • at kjøringen dreier seg om besøksreise

  • dato for reisene

  • kjørelengde


Arbeidsgiver kan også dekke utgifter til ferge og bompassering skattefritt innenfor beløpsgrensen på slike reiser.


Utgifter som påløper til parkering under pendlerreisen kan imidlertid ikke dekkes skattefritt. Dette gjelder f.eks. parkering på flyplass hvis arbeidstaker bruker bil mellom hjemmet og flyplassen. Slik dekning er skattepliktig.


Parkeringsutgifter ved pendlerboligen anses som en del av losjiutgiftene og kan dekkes skattefritt.


Arbeidsgiver kan også dekke frie besøksreiser for pendlere trekk- og avgiftsfritt i form av billetter (herunder refusjon) innen beløpsgrensen på kr 97 000 pr. år. Fra og med inntektsåret 2019 skal inngår alle kostnader til besøksreiser i beløpsgrense på kr 97 000. Dette omfatter også kostnader til fly, bompenger, fergeutgifter, kilometergodtgjørelse mm.

Bilag skal vedlegges arbeidsgivers regnskaper, og bilaget må påføres arbeidstakers navn og oppdragets formål.

Opprett en gratis brukerkonto på Leder.no

Opprett bruker