Slik går du frem ved permittering

Hva er saklig grunn for permittering og hvordan bør de ansatte ivaretas i en slik prosess?

Midlertidige regler som følge av koronaviruset

Varsling ved permittering

Det er ingen endringer når det gjelder varslingsreglene ved permittering som følge av koronaviruset. Vi vil likevel presisere hva som gjelder her.

Det er ingen lovregler om varsling ved permittering. Hovedavtalen mellom LO og NHO slår i § 7-3 nr. 1 fast at det skal gis 14 dagers varsel ved iverksettelse av permittering. Bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale skal også benytte en varselfrist på 14 dager.

I henhold til Hovedavtalen mellom LO og NHO er varslingsfristen to dager ved permittering på grunn av slike uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd. Todagersfristen kan altså brukes dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften. Bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale vil også kunne bruke fristen på to dager dersom disse vilkårene er oppfylt.

Om permittering som følge av koronaviruset kan varsles med to dager, må vurderes konkret. Vi antar at todagersfristen blant annet kan benyttes ved akutt råvaremangel eller der virksomheter har fått påbud om stenging fra staten. Men vi presiserer at dette alltid må vurderes konkret. Der virksomheten ser at arbeidsmengden gradvis vil bli redusert så må som hovedregel fristen på 14 dager benyttes.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for å benytte todagersfristen, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet.

NAV har sagt at permitteringsvarselet nå skal ha informasjon om

  • permitteringens årsak
  • dato for varsel
  • dato for iverksettelse og permitteringens lengde
  • hvem som blir permittert
  • det er hel eller delvis permittering

For å kunne behandle søknad om dagpenger ber NAV også om at det tas med i varselet

  • om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen (JA/NEI)
  • den permitterte stillingsstørrelse
  • når den permitterte ble ansatt i bedriften

Lønnsplikt og dagpenger

Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering

Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering er nå to dager, jf. permitteringslønnsloven § 3b. Dette gjelder uansett hva som er årsaken til permitteringen. Staten tar deretter over inntektssikring for den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager ved ikrafttredelsen, som var 20. mars 2020, slipper flere dager med lønnsplikt. 

Midlertidig lønnskompensasjon fra staten til permitterte arbeidstakere

Formål med lønnskompensasjon
Etter arbeidsgivers to lønnspliktdager betaler staten 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20, totalt 18 dager. Dette gjelder fra og med 20. mars 2020. I midlertidig forskrift om lønnskompensasjon til permitterte for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (heretter lønnskompensasjonsforskriften) er det gitt nærmere regulering av denne ordningen.

Formålet med stønaden er å gi en økonomisk kompensasjon til permitterte som berøres av den midlertidige reduksjonen i arbeidsgiverperioden, jf. permitteringslønnsloven § 3b.

Vilkår for lønnskompensasjon fra staten
Lønnskompensasjonsforskriften § 3 regulerer hvem som har rett til lønnskompensasjon. Lønnskompensasjon gis til alle permitterte arbeidstakere som har fått redusert antallet dager med permitteringslønn som følge av at arbeidsgiverperioden fra og med 20. mars 2020 midlertidig er redusert til to dager, jf. permitteringslønnsloven § 3b.

For å få lønnskompensasjon er det et vilkår at den permitterte har rett til permitteringslønn etter bestemmelsene i permitteringslønnsloven § 3 og 3b. Den permitterte arbeidstakeren trenger ikke å være medlem i folketrygden eller fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-7 for dagpenger under permittering.

Beregning av lønnskompensasjon
Lønnskompensasjonsforskriften § 4 regulerer hvordan lønnskompensasjonen skal beregnes. Hovedregelen er at lønnskompensasjonen per dag skal tilsvare brutto permitteringslønn etter permitteringslønnsloven per arbeidsdag. Ytelsen per dag begrenses oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp delt på 260. Ved delvis permittering reduseres lønnskompensasjonen tilsvarende reell permitteringsgrad. For nærmere bistand om beregningen må NAV kontaktes.

Antall dager med lønnskompensasjon (stønadsperiode)
Lønnskompensasjonen gis i 18 kalenderdager, med unntak av lørdag og søndag, fra og med den tredje dagen etter at permitteringen er iverksatt, jf. lønnskompensasjonsforskriften § 5. Det vil si at lønnskompensasjonen gis i 18 ukedager (mandag til fredag) etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode er over. Perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange dager for helt permitterte som for delvis permitterte.

Har arbeidsgiver iverksatt permitteringen før 20. mars 2020, og det den datoen var avviklet færre enn 15 kalenderdager, reduseres lønnskompensasjonsperioden med antallet kalenderdager arbeidstakeren var permittert før 20. mars 2020. Lønnskompensasjon kan bare gis en gang for permittering fra samme arbeidsgiver.

Utbetaling og stans
Lønnskompensasjonen gis som et engangsbeløp og utbetales etterskuddsvis, jf. lønnskompensasjonsforskriften § 6. Dersom permitteringen avbrytes i stønadsperioden, stanses lønnskompensasjonen med virkning fra dagen etter avbrytelsen.

Arbeidsgivers opplysningsplikt
I lønnskompensasjonsforskriften § 7 fremgår det at permitterende arbeidsgiver skal i melding til Arbeids- og velferdsetaten gi nødvendige opplysninger om den enkelte permitterte slik at lønnskompensasjonen kan fastsettes. Dere må kontakte NAV angående spørsmål om hvordan slike opplysninger skal meldes inn. 

Fremsetting av krav
I lønnskompensasjonsforskriften § 6 står det at Arbeids- og velferdsetaten automatisk utbetaler lønnskompensasjonen på grunnlag av opplysningene arbeidsgiver har meldt inn. Dersom arbeidsgiver ikke gir opplysninger og det derfor ikke foreligger grunnlag for å utbetale kompensasjonen, kan den permitterte selv sette frem krav om lønnskompensasjonen. 

Refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønnskompensasjon
Dersom den permitterende arbeidsgiveren har forskuttert lønnskompensasjonen, refunderes utbetalt lønn, oppad begrenset til seks ganger grunnbeløpet delt på 260 per dag. Se lønnskompensasjonsforskriften § 9. Arbeidsgiver kan kun få refusjon for permitteringsperioder som startet før 20. april 2020, og må fremme krav om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten innen 31. august 2020. 

Dagpenger

Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, er endret fra minimum 50 prosent til minimum 40 prosent. Dette gjelder fra 20. mars. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka får rett til dagpenger.

Regelen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetaling oppheves. Den som er permittert slipper da å gå tre dager uten inntekt. Endringene gjelder også dem som blir oppsagt og må søke dagpenger. Denne endringen gjelder også fra 20. mars. 

Dagpenger for permitterte er oppjustert fra 20. mars, og skal utgjøre 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er redusert til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25G siste 36 måneder.

Forlengelse av perioden med fritak fra lønnsplikt

I forskrift om lønnsplikt under permittering § 2 er det tatt inn en regel om midlertidig forlengelse av perioden med fritak for lønnsplikt som følge av covid-19-pandemien. I bestemmelsen står det følgende:

"Arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt, jf. permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd, får forlenget fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020. Begrensningen på 18 måneder i permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd gjelder ikke ved forlengelse av fritaksperioden etter denne bestemmelsen."

 

Permittering eller oppsigelse?

Et alternativ til permittering er selvsagt oppsigelse. Ved oppsigelse vil den kostnadsmessige effekten først komme når oppsigelsestiden til den enkelte har utløpt. Ved permittering kommer besparelsen normalt raskere.

Antas nedgangen i ordremengden å være tidsbegrenset, er trolig permittering rett virkemiddel.

Om du ikke ser muligheten for oppgang i løpet av et halvt år, vil oppsigelse være et naturlig virkemiddel.

Grunnen er at man bare kan være permittert uten lønn i 26 uker før lønnsplikt inntrer på nytt, jf lov om lønnsplikt under permittering § 3 tredje ledd.

Bruker du oppsigelse som virkemiddel er det større sannsynlighet for at du må i gang med ny ansettelsesprosess der oppdragsmengden øker igjen. En permittert har nemlig rett og plikt til å fortsette arbeidet hvis oppdragsmengden øker, normalt 1-2 dagers varsel. Oppsagte personer har derimot normalt ingen plikt til å komme tilbake når de har gått ut oppsigelsestiden, selv om de ofte har fortrinnsrett ved nye tilsettinger.

Adgangen til permittering er ikke lovregulert, men domstolene har lagt til grunn at bedrifter har adgang til å permittere enten de har tariffavtale eller ei. Utvelgelseskriteriene er i prinsippet de samme som ved oppsigelse grunnet virksomhetens forhold (som ikke kan bebreides den ansatte).  

Økonomien ved permittering reguleres av lov om lønnsplikt under permittering, forskrift om lønnsplikt under permittering og regler om dagpenger i folketrygdloven. (folketrygdloven kap 4 med forskrift).

Saklig grunn for permittering

Som saklig grunnlag for permittering regnes:

  • Ordremangel

  • Fulle lagre

  • Råstoffmangel

  • Ulykker og andre praktiske arbeidshindringer

  • Arbeidskonflikter (streik og lockout)

Mer om vilkår for permittering.

Slik  går du frem for å permittere

  1. Drøfting og informasjonsmøte

    Tariffbundet bedrift vil normalt etter tariffavtalen ha en drøftingsplikt med tillitsvalgte. Dette gjelder ikke bedrifter uten tariffavtale, men det er klokt å holde et informasjonsmøte overfor ansatte for å unngå rykter og uro.

  2. Permitteringsvarsel

    Det skal sendes permitteringsvarsel til den enkelte ansatte. Varslingsfristen er 14 dager. I denne perioden skal de ansatte jobbe som vanlig og motta sin avtalte lønn.


    Permitteringsvarselet må inneholde:


    • Datoen hvor permitteringen iverksettes

    • Om den ansatte skal permitteres på heltid eller deltid (permitteringsgrad må opplyses)

    • Permitteringstidens lengde – hvis dette er bestemt (skriv ellers «ubestemt tid»)

    • Opplys ansatte om å ta med permitteringsvarsel og kopi av arbeidsavtalen når de oppsøker NAV for å søke om dagpenger

Skal man permittere minst 10 arbeidstakere har man meldeplikt til NAV.

Tips om håndtering av ansatte

  • Skap forståelse for at kostnadene må ned når inntektene går ned

  • Vær forberedt på at ansatte har mange spørsmål om forventet varighet på permitteringen og hvordan bedriften ser på muligheten for å få nye oppdrag

  • La det gå kort tid fra varsling om permittering til iverksettelse – ansattes fokus flyttes ofte fra arbeidsoppgaver til privatøkonomi når varsling er gitt

  • Ta med en representant fra NAV på informasjonsmøtet med de ansatte – mange har spørsmål om hva de får i dagpenger

Arbeid i permitteringsperioden

En ansatt kan tas inn for kortvarig arbeid i permitteringsperioden for inntil 6 uker uten at det påløper ny arbeidsgiverperiode

Permittering av sykmeldte

Det er ikke forbudt å sende permitteringsvarsel til en som er sykmeldt. Permitteringen trer i kraft ved utløpet av varslingsfristen på vanlig måte etter 14 dager. Arbeidsgiverperioden starter imidlertid ikke å løpe under tjenestefri eller fravær

Oppsigelse og permittering

I en løpende periode på 18 måneder kan det permitteres inntil 26 uker uten lønn. Blir en person permittert utover 26 uker, er det lønnsplikt fra første dag etter at 26 ukers perioden er passert, uavhengig av om vi har arbeid eller ikke. Derfor vil det være naturlig å avslutte arbeidsforholdet gjennom oppsigelse i slike situasjoner. 

Der arbeidsgiver sier opp, blir det lønnsplikt i oppsigelsestiden, uavhengig om bedriften har arbeid eller ikke. Vanlig oppsigelsesfrist gjelder, men når arbeidsgiver betaler lønn kan man kreve at den ansatte møter og utfører arbeid i oppsigelsestiden.

Der ansatt som er permittert uten lønn sier opp selv, kan den ansatte si opp med en oppsigelsesfrist på 14 dager som løper fra dato (Arbeidsmiljøloven § 15-3 ). Ansatte har ikke krav på lønn i oppsigelsestiden med mindre arbeidsgiver krever at vedkommende kommer inn for å utføre arbeid.

Dagpenger og permittering

  • Permittert arbeidstaker har normalt krav på dagpenger

  • Vanlig arbeidstid må være redusert med minst 50%

  • Dagpenger utbetales fra NAV fem dager i uken

  • Full dagsats regnes med 2,4 promille av pensjonsgivende inntekt (inntil 6 G) året i forveien

  • Pensjonsgivende inntekt må utgjøre minst 1,5 G

  • Før den ansatte får dagpenger må det gå 3 ventedager etter utløpet av arbeidsgiverperioden

  • Etter de 3 ventedagene vil ansatte kunne motta dagpenger i inntil 26 uker


NAV kan inviteres til informasjonsmøte i forkant av permitteringen for å orientere om dagpengerettighetene.

Opprett en gratis brukerkonto på Leder.no

Opprett bruker