Utlendinger som arbeider i Norge

I denne artikkelen finner du alt du må vite hvis du har en utenlandsk arbeidstaker som jobber i Norge.

Oppholdstillatelse og oppholdsrett

En oppholdstillatelse for arbeid er et dokument som gir statsborgere fra andre land tillatelse til å arbeide i Norge. Søknad leveres i Norge ved oppmøte hos politiet, ved oppmøte ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Norge eller i hjemlandet hos nærmeste norske utenriksstasjon.

For å få innvilget tillatelse må det foreligge et konkret arbeidstilbud. Det skal som hovedregel være heltidsarbeid.

Det finnes flere hovedtyper av oppholdstillatelser.

Vi anbefaler søkere å sjekke www.udi.no for å finne ut hvilken dokumentasjon som skal leveres til de forskjellige oppholdstillatelsene.

Arbeidstaker som får oppholdstillatelse for arbeid i Norge skal ha et oppholdskort som bevis på dette.

Man trenger ikke å søke om å få kortet. Alle som får innvilget en slik oppholdstillatelse får et følgebrev med informasjon om at de må møte hos politiet for å avgi fingeravtrykk, signatur, og bli fotografert slik at politiet kan bestille oppholdskort.

Det tar inntil 10 virkedager fra man møter opp hos politiet og kortet blir bestilt, til man får kortet i posten.

Borgere fra EU/EØS/EFTA

Arbeidstakere fra slike land kan arbeide i Norge i inntil 3 måneder uten å registrere sin oppholdsrett i Norge.

Dersom arbeidstakere fra slike land skal arbeide i Norge i mer enn 3 måneder skal de registrere sin oppholdsrett ved personlig oppmøte hos politiet eller Servicesenter for utenlandske arbeidstakere.
Før arbeidstaker møter opp hos politiet skal vedkommende registrerer seg på nettet elektronisk (https://selfservice.udi.no/).

Etter at man har registrert seg, vil man få et registreringsbevis. Dette beviset utstedes gratis.

Statsborgere fra nordiske land

Statsborgere fra de nordiske land kan fritt bosette seg og arbeide i Norge. Ingen særskilte tillatelser må innhentes.

Rapportering av oppdrag gitt til utenlandske foretak

Oppdragsgivere som gir et oppdrag i Norge eller på norsk sokkel til selskap hjemmehørende i utlandet, skal rapportere oppdraget til Sentralskattekontoret for Utenlandssaker (SFU). Rapporteringsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 7-6 og skatteforvaltningsforskriften § 7-6.

Rapporteringsplikten gjelder enhver næringsdrivende eller offentlig organ som gir noen et oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Plikten kan deles i to:

  • Rapportering av oppdraget og oppdragstaker

  • Rapportering av arbeidstakere som benyttes på oppdraget

Rapporteringsplikten gjelder helt uavhengig av om oppdrags- eller arbeidstaker er skattepliktig til Norge eller ikke.

Oppdragsgiver rapporterer oppdraget på skjemaet RF-1199.
Oppdragstaker skal rapportere arbeidstakerne som skal benyttes på oppdraget på skjemaet RF-1198.

Skattekort

Alle som er skattepliktig til Norge skal ha skattekort. Dette gjelder også arbeidstakere som er bosatt i utlandet dersom de er skattepliktig til Norge. Hvem som er skattepliktig til Norge, se nedenfor.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) utsteder skattekort til:
  • utenlandsk arbeidstaker med utenlandsk arbeidsgiver - både ved arbeid på "land" i Norge og på norsk sokkel
  • sokkelarbeider bosatt i utlandet med norsk arbeidsgiver
Andre skattytere får utstedt skattekort av "lokalt" skattekontor.

Den som skal ha D-nummer og skattekort må selv møte opp på skattekontoret og vise fram gyldig legitimasjon. Også ved melding om innflytting til Norge er det krav om personlig fremmøte og legitimasjon. Dette er den eneste måten skattekontoret kan foreta en god nok identitetskontroll på.

Utenlandsk arbeidstaker som skal jobbe i Norge må søke om skattekort. Søknaden sendes på skjemaet RF-1209. Arbeidsgiver kan søke om slikt skattekort på vegne av den utenlandske arbeidstakeren. Dette gjelder for utenlandske arbeidstakere som har norsk fødselsnummer- eller d-nummer og for de som ikke har dette. Dersom arbeidsgiver søker for arbeidstaker som ikke har slikt norsk ID-nummer må arbeidstaker personlig møte opp på et skattekontor for å få gjennomført id-kontroll. Selv om arbeidsgiver har søkt om skattekort vil ikke skatteetaten utstede skattekort før slik id-kontroll er gjennomført. Arbeidsgiver søker på skjemaet RF-1355. Sammen med søknaden må arbeidsgiver legge ved arbeidskontrakt, skriftlig arbeidstilbud eller oppdragsbekreftelse.

Dersom arbeidstaker ikke har norsk ID-nummer må arbeidsgiver også vedlegge skannet kopi av arbeidstakers pass eller annen type gyldig ID-dokument. I slikt tilfelle må arbeidsgiver også oppgi arbeidstakers adresse i Norge og i hjemlandet.

Hvem har skatteplikt til Norge?

Bosatt i Norge

Personer som anses som bosatt i Norge er skattepliktige til Norge, jf. skatteloven § 2-1 første ledd. Bosettelse i landet medfører full skatteplikt. Med full skatteplikt menes at vedkommende er skattepliktig etter globalinntektsprinsippet. Dette betyr at vedkommende er skattepliktig til Norge for hele sin inntekt og formue uansett hvor inntekten eller formuen skriver seg fra, jf. skatteloven § 2-1 niende ledd.

Bosettelse i Norge medfører også at skattyter blir omfattet av de vanlige fradragsregler som gjelder for innenlandsboende.

En person anses bosatt i Norge hvis vedkommende

  • i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i Norge i løpet av enhver 12-måneders periode

  • i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i Norge i løpet av enhver 36-måneders periode

men tidligst fra fra det inntektsår oppholdet i Norge overstiger nevnte antall dager.

Dette følger av skatteloven § 2-1 første ledd. Når vi skal telle 183 eller 270 dager, skal vi ta hensyn til antall faktiske oppholdsdager vedkommende har vært i Norge. Deler av dager regnes som hele dager.

Med periode på 12 eller 36 måneder menes en rullerende periode.

Ikke bosatt i Norge

Personer som ikke har full skatteplikt som bosatt i Norge er likevel skattepliktig hit for lønnsinntekter utbetalt fra norske selskaper, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d.

For at skatteplikt til Norge skal foreligge, må følgende betingelser være oppfylt:

  • skattyter må få lønn fra kilder i Norge

  • utbetalingen må gjelde godtgjørelse for personlig arbeid utført i Norge, det vil si at skattyter må stille sin egen arbeidskraft til disposisjon

  • det må dreie seg om arbeid i annens tjeneste (være i tjenesteforhold) i Norge. Dette omfatter både offentlig og privat tjeneste

Alle tre vilkår må være oppfylt for at skatteplikten til Norge skal foreligge.

Med kilder i Norge menes

  • norsk arbeidsgiver

  • utenlandsk arbeidsgiver som er skattepliktig til Norge

  • utenlandsk arbeidsgiver som har etablert fast driftssted i Norge

Innleid arbeidstaker

Utenlandske arbeidstakere som leies inn til norske arbeidsgivere for å jobbe i Norge er skattepliktige til Norge, jf. skatteloven § 2-3 annet ledd.

Arbeidsinnleie anses å foreligge når norsk oppdragsgiver (norsk arbeidsgiver) har det reelle arbeidsgiveransvaret. Ved arbeidsinnleie er arbeidstaker skattepliktig til Norge selv om lønnen ikke er utbetalt fra Norge eller fra den norske oppdragsgiver. Skatteplikt foreligger selv om lønnen utbetales fra den utenlandske oppdragstaker (utenlandsk arbeidsgiver).

Med arbeidsinnleie menes:

  • arbeidstaker stilles til rådighet for norsk oppdragsgiver

  • norsk oppdragsgiver har det reelle arbeidsgiveransvaret

  • norsk oppdragsgiver har det reelle ansvaret og risikoen for arbeidsresultatet

  • norsk oppdragsgiver har overordnet ledelse eller instruksjonsmyndighet

  • arbeidet utføres på norsk oppdragsgivers arbeidsplass

  • den vesentligste del av arbeidsredskap og materiell tilhører norsk oppdragsgiver

  • utenlandsk oppdragstaker (utleier) er ikke med på å bestemme antall arbeidstakere og deres kvalifikasjoner

Det må foretas en konkret vurdering på grunnlag av de ovennevnte forhold. Det er ikke nødvendig at alle momenter oppfylles for at det skal foreligge arbeidsinnleie.

Kildeskatt på lønn til utenlandsk arbeidstaker på midlertidig opphold i Norge

Utenlandsk arbeidstaker med begrenset skattepliktig til Norge (dvs. ikke bosatt i Norge) kan velge å bli underlagt lønnstrekkordning istedenfor vanlig beskatning. Ordningen er hjemlet i skatteloven kapittel 19. Ordningen fungere slik at arbeidsgiver trekker kildeskatt og arbeidstaker skal ikke sende inn skattemelding (selvangivelse). Det kommer ikke noe skatteoppgjør, skatten av oppgjort ved selve skattetrekket. Følgende skattytere kan benytte ordningen:

Ordningen er valgfri for arbeidstaker. Dersom arbeidstaker fyller vilkårene velger skattekontoret automatisk kildeskatteordningen. Arbeidstaker må selv gi beskjed til skattekontoret dersom han ønsker vanlig beskatning.

Dersom arbeidstakers lønn ol. overstiger beløpsgrense på trinn 3 i trinnskatten kan ikke arbeidstaker omfattes av ordningen. Dette beløpet utgjør  for inntektsåret år .

Skattekontoret vil automatisk utstede nytt skattekort til arbeidstaker dersom beløpsgrensen passeres og arbeidstaker ikke selv har meldt fra om dette.

Denne beløpsgrensen skal ikke avkortes ved kortere opphold i Norge enn ett år.

Arbeidstaker som har kildeskatt får skattekort som arbeidsgiver skal benytte.

Skatteavtaler

Norske myndigheter har inngått skatteavtaler med en rekke land. Dersom skatteavtalen sier at Norge ikke skal beskatte lønnen, må arbeidstaker søke om nytt skattekort.
Arbeidsgiver kan ikke sette ned skattetrekket uten at arbeidstaker har fått nytt skattekort.

Forskuddstrekk

Arbeidsgiver skal trekke skatt etter det skattekortet arbeidstaker har ved utbetaling av lønn som er skattepliktig til Norge. Du kan lese om skatteplikten til Norge ovenfor.

Plikten til å trekke skatt gjelder også for utenlandske arbeidsgivere dersom de lønner person som er skattepliktig til Norge.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av lønn og godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold utført i Norge eller på norsk kontinentalsokkel som han plikter å innrapportere, jf. folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Arbeidsgiver skal videre beregne arbeidsgiveravgift av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse når slike ytelser/godtgjørelser er trekkpliktige, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd.

Plikten til å beregne arbeidsgiveravgift av lønn og godtgjørelse for arbeid og oppdrag utført i Norge eller på norsk sokkel avhenger således etter hovedregelen av innrapporteringsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-2. Dette gjelder uten hensyn til:

  • arbeidstakers tilknytning til utlandet

  • arbeidstakers skatteplikt til Norge

  • om arbeidstaker er trygdet i Norge eller ikke

  • arbeidstakers statsborgerskap

  • arbeidsgivers nasjonalitet

  • lengden av arbeidsforholdet

Det foreligger imidlertid unntak fra hovedregelen.

Unntak fra avgiftsplikten

Unntak fra avgiftsplikten kan foreligge dersom arbeidstaker er fritatt fra pliktig medlemskap i norsk trygd etter:

  • Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg som regulerer hvilken trygdelovgivning som gjelder for personer som er bosatt i ett EØS land og som arbeider i et annet (se nedenfor), eller

  • sosialkonvensjoner (trygdeavtaler) som Norge har inngått med andre land

Trygdemyndighetene i utsenderlandet/bostedslandet utsteder en bekreftelse som viser at den navngitte arbeidstakeren hører inn under unntaksbestemmelsene. For EØS-området gjelder blankett A1. Arbeidstaker må levere kopi av denne blanketten til arbeidsgiver og til skattekontoret ved søknad om skattekort.
Trygdemyndighetene i utsenderlandet/bostedslandet skal sende elektronisk melding til NAV. Det skal derfor ikke være nødvendig at arbeidstaker sender kopi av A1 til NAV.
For personer fra andre land enn EØS-området, må arbeidstaker levere kopi av trygdevedtak fra NAV Medlemskap og avgift til arbeidsgiver og til skattekontoret ved søknad om skattekort.


Arbeidsgiveren kan bare unnlate å beregne og innbetale norsk arbeidsgiveravgift når det ved blankett A1/vedtak fra NAV Medlemskap og avgift framgår at en navngitt arbeidstaker er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land for en gitt periode.

Innrapportering på a-meldingen

Arbeidsgiver må innrapportere lønn opptjent i Norge på a-meldingen. Dette gjelder også utenlandske arbeidsgivere som utbetaler lønn for arbeid i Norge.

Utgiftsdekning til utenlandsk pendler

Utlendinger som pendler til Norge kan på gitte vilkår få dekket merutgifter til kost, losji og besøksreiser av arbeidsgiver uten skatteplikt.

Arbeidsgiver kan ikke dekke pendlerutgifter skattefritt for arbeidstakere som trekkes kildeskatt i lønnen.

Kost

Arbeidsgiver kan trekk- og avgiftsfritt utbetale ulegitimert kostgodtgjørelse tilsvarende skattedirektoratets forskuddssatser. Utbetaling av ulegitimerte satser krever at arbeidstaker fortløpende leverer korrekt utfylte reiseregninger.

  • pr. døgn ved overnatting på hotell i Norge

  • pr. døgn ved overnatting på “hybel/brakke uten kokemuligheter”.

  • Ved overnatting på "hybel/brakke med kokemuligheter” herunder også ved privat overnatting kan det ikke utbetales trekkfri diett for pendlere.


Fri kost i form av naturalytelse eller kost refundert mot bilag kan dekkes skattefritt for arbeidstakere som overnatter på hotell eller på pensjonat, herunder også på hybel/brakke uten kokemulighet. Arbeidstaker skal da beskattes for kostbesparelse i hjemmet med .

Fri kost i form av naturalytelse for arbeidstaker som overnatter på hybel/brakke med kokemulighet, herunder også ved privat overnatting skal beskattes for fordel ved fri kost med . Kost refundert mot bilag for arbeidstaker med slik overnatting skal beskattes for det beløpet arbeidsgiver refunderer. Arbeidstaker skal da ikke beskattes for kostbesparelse i hjemmet.

Losji/bolig

Arbeidsgiver kan trekk og avgiftsfritt dekke losji enten gjennom fritt losji, fri bolig eller etter regning under forutsetning av at bilagene vedlegges arbeidsgivers regnskap.

Nattillegg kan ikke utbetales trekk- og avgiftsfritt for andre enn arbeidstakere på tjenestereise og på rutinemessige faste reiseoppdrag.

Besøksreiser til hjemmet

Besøksreiser kan dekkes trekk- og avgiftsfritt i form av kilometergodtgjørelse. Grenser for utbetaling av ulegitimert, trekkfri kilometergodtgjørelse:

  • pr. km inntil 50 000 km

  • pr. km mellom 50 000 km og 75 000 km

Arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreiser er skattefritt opp til kr 97 000. Alle utgifter inngår i beløpet, også ferge og bompasseringer, samt kostnader til flyreiser. Dersom arbeidsgiver dekker høyere kostnader, må arbeidsgiver trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av overskytende beløp.

En forutsetning for utbetaling av trekkfri kilometergodtgjørelse er at arbeidstaker leverer kjøreoppgave som minst inneholder følgende opplysninger:

  • arbeidstakers navn, adresse og underskrift

  • beskrivelse av de reisene som er foretatt med start- og endepunkt

  • at kjøringen dreier seg om besøksreise

  • dato for reisene

  • kjørelengde

Utgifter som påløper til parkering på pendlerreisen kan imidlertid ikke dekkes skattefritt. Dette gjelder f.eks. parkering på flyplass hvis arbeidstaker bruker bil mellom hjemmet og flyplassen.

Parkeringsutgifter ved pendlerboligen anses som en del av losjiutgiftene og kan dekkes skattefritt.

Opprett en gratis brukerkonto på Leder.no

Opprett bruker