Dette må du som leder vite om arbeidsgivers styringsrett

Hovedinnhold i styringsretten

• bestemmer hvordan arbeidet skal organiseres
• fordeler oppgavene mellom ulike arbeidstakere og arbeidstakergrupper
• leder og kontrollerer at arbeidet utføres i samsvar med de retningslinjer som gjelder i virksomheten
• ansetter og sier opp arbeidstakere

I hverdagen er det deg som leder som utfører mye av denne styringsretten. Hvilke fullmakter du har i ditt lederskap må vurderes og avgjøres ut fra hva som er bestemt i din virksomhet – det er ingen lovregler som bestemmer dette.  Arbeidsgivers styringsrett er for privat sektor ikke lovregulert, men omtalt i juridisk teori og bekreftes gjennom mange avgjørelser fra domstolene.Her er noen få eksempler på beslutninger/handlinger som kan tas med grunnlag i styringsretten:

• bestemme hvordan arbeidsoppgaver skal utføres
• prioritere de oppgaver som ligger til stillingen og tildele nye oppgaver som naturlig ligger til stillingen
• sette frister for når oppgaver skal være utført
• bestemme hvem arbeidstaker skal rapportere til
• bestemme hva slags sikring/verneutstyr som skal benyttes ved utførelse av arbeid

Arbeidstakers underordningsplikt

At arbeidsgiver har styringsrett innebærer at arbeidstaker har en underordningsplikt. Det bestyr at arbeidstaker er forpliktet til å følge de retningslinjene som arbeidsgiver bestemmer. Dersom arbeidstaker ikke gjør som arbeidsgiver sier er dette et brudd på de pliktene arbeidstaker har i arbeidsforholdet og dette kan da få personalmessige konsekvenser, for eksempel gjennom skriftlig advarsel eller oppsigelse. 

Begrensninger i styringsretten

Arbeidsgiver har imidlertid ikke en ubegrenset styringsrett i arbeidsforholdet. Styringsretten begrenses både av lovregler og av avtaler som er inngått (både tariffavtaler og arbeidsavtale). Styringsretten må dermed utøves innenfor de rammene som lov og avtaler setter opp.

Noen eksempler på slike begrensninger er:

• arbeidsmiljølovens grenser for hvor mange overtidstimer arbeidstaker kan pålegges
• ferielovens regler som gir arbeidstaker rett til å kreve tre sammenhengende ferieuker i perioden fra 1. juni til 30. september
• avtaler med arbeidstaker om lengde og plassering av arbeidstiden
• tariffavtalens plikt til å drøfte med tillitsvalgte før enkelte beslutninger tas

Som leder må derfor ha oversikt over hvilke lovregler og avtaler som har betydning for ansettelsesforholdet. Du må også vurdere om den beslutningen du vurderer å ta vil innebærer en vesentlig endring av det arbeidsforholdet som er avtalt med arbeidstaker. Dersom det er tilfellet, vil det sannsynligvis ikke være en beslutning som kan tas innenfor styringsretten.

Noen eksempler på slike beslutninger som ligger utenfor styringsretten er:

• Endringer i arbeidsoppgaver som betyr at arbeidstaker i realiteten flyttes til en annen stilling
• Endring fra dagarbeid til skiftarbeid
• Å redusere arbeidstakers stilling

Alternativ der arbeidsgiver ikke har styringsrett

Dersom det er behov for å gjøre endinger i arbeidsforholdet som ligger utenfor rammene av styringsretten, må arbeidsgiver enten prøve å bli enig med arbeidstaker om endringen eller så må arbeidsgiver gjennomføre en formell oppsigelse av den gjeldende arbeidsavtalen og samtidig gi tilbud om ny arbeidsavtale med nytt innhold. En slik oppsigelse med tilbud om ny/endret stilling kalles ofte for en «endringsoppsigelse». 

Dersom det skal gjennomføres en slik oppsigelse, må de vanlige formkravene i arbeidsmiljøloven kapittel 15 følges. En slik oppsigelse må også ha saklig grunn, jf arbeidsmiljøloven § 15-7 og arbeidstaker har på vanlig måte rett til å kreve forhandlinger og eventuelt gå til søksmål dersom vedkommende mener at det ikke er saklig grunn til oppsigelse.